Það er ábyrgð foreldra að senda börnin í skóla þar sem hættan á því að þau verði lögð í einelti er mikil. Hættan getur verið allt að fimm sinum hærri í einum grunnskóla en öðrum innan sama sveitarfélags. Þetta eru niðurstöður rannsókna í Svíþjóð og Noregi.
Hér er grein úr Bergen Avisen
Kronikk:
Antiklimaks mot mobbing
Regjeringens forslag til endringer i utdanningsloven ble et antiklimaks i forhold til forhåndsreklamen. Det var forespeilet en egen antimobbelov, der lærere som ikke tok mobbing på alvor kunne sparkes. Statråd Clemet hadde proklamert «nulltoleranse» mot mobbing.
I stedet har vi fått et nokså tannløst tillegg i utdanningsloven. Borte er sanksjonene mot lærere som tolererer mobbing, ja, det har aldri vært på tale, sier Clemet nå.
En egen mobbelov kunne vært god støtte for foreldre som møter liten forståelse hos skole og lærere når deres barn blir mobbet. Det gjenstår å se om de foreslåtte bestemmelsene blir mer virkningsfulle enn de gamle.
For det har ikke vært tillatt å mobbe til nå heller. «Alle» er i mot mobbing. Likevel er som statsråden skrev i Dagsavisen forrige lørdag, «mobbing et økende problem, ( ) ekstreme former for mishandling og vold blir mer utbredt. 75 000 elever blir jevnlig mobbet av andre barn og ungdommer.»
Det som har vært gjort mot mobbing til nå har altså ikke redusert omfanget av problemet. I virkeligheten er mobbing norsk skoles største problem, lang større enn at elevene bare scorer gjennomsnittlig i internasjonale tester i matematikk.
En del skoler og lærere har tatt dette problemet på alvor. Men altfor mange lukker øynene og vil ikke se mobbing som foregår rett foran dem. Når foreldre tar det opp, prøver skolen å skyve ansvaret fra seg. Det var her en egen mobbelov kunne rusket litt opp.
Det beste tiltaket fra regjeringens side er at alle skoler neste år skal få midler til å sette i verk det såkalte Olweus-programmet mot mobbing – det eneste antimobbeprogrammet som har vitenskapelig dokumentert virkning.
Utgangspunktet til professor Olweus er at det er en grunnleggende demokratisk rettighet for en elev å kunne kjenne seg trygg på skolen og slippe å bli gjenstand for overgrep og fornedrende behandling.
Ingen elev skal behøve å være redd for å bli forfulgt eller nedverdiget når de skal på skolen, og ingen foreldre skal trenge å bekymre seg for at hans eller hennes barn utsettes for noe slikt, skriver Olweus.
Mobbing er i all hovedsak skolens ansvar. I de norske og svenske undersøkelsene som er foretatt fant man stor forskjell mellom ulike skoler. Ved visse skoler var risikoen for å bli mobber fire eller fem ganger større enn ved andre skoler innen samme kommune. Skolens, og særlig lærernes holdninger og adferd, spiller en avgjørende rolle for omfanget av mobbeproblemet.
I Barneloven slås det fast at foreldrene har ansvar for at barn ikke blir utsatt for vold eller på annen måte behandlet slik at den fysiske og psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare. Når barn blir mobbet på skolen har foreldrene et ansvar for å verne barna sine. Å sende barn til en skole der de blir mobbet er omsorgssvikt.
En del foreldre ser ikke annen utvei enn å ta sitt barn ut av skolen på grunn av mobbing. Men det var naturligvis mobberne som skulle måtte bytte skole, ikke dem som mobbes. I Sverige er det nå åpnet for dette. En mobbelov burde gitt hjemmel for å flytte elever som vedvarende plager andre.
Hvem blir mobbere? Senter for adferdsforskning ved Høyskolen i Stavanger har gjennom en stor undersøkelse dokumentert at mobberen er en kynisk person som helt bevisst plager andre uten grunn og fordi han eller hun får et kick ut av det. Tre av fire mobbere er gutter. Gutter stimuleres mest når de har makt over offeret, mens jentene er mest opptatt av anerkjennelse av venninnegjengen når de fryser ut et mobbeoffer. Undersøkelsen bekrefter at ca fem prosent av elevene er kroniske mobbere.
I et intervju med Aftenposten sier professor Erling Roland ved Høyskolen at dette må få betydning for synet på mobberen. Det er ingen grunn til å unnskylde den som plager andre.
Mobberen er en person med vilje og ressurser som stimuleres av kynisk plaging av utvalgte ofre. Politikere, lærere og skoleledere må slutte med sin snillisme overfor mobberne.
Undersøkelser har vist at 50-60 prosent av gutter som var mobbere i 7.-10. klasse, senere var blitt dømt for minst en kriminell handling ved fylte 24 år. Skolemobberne hadde som unge voksne et fire ganger så høyt nivå av relativt alvorlige kriminelle handlinger som sine ikke-mobbende kamerater.
Den viktigste grunnen til å sette inn tidlige tiltak mot mobbing er mobbeofrenes demokratiske og menneskelige rett til å slippe å bli gjenstand for overgrep og plaging. Men også hensynet til mobberne, som har langt større sjanse for å bli kriminelle, er et viktig argument.
Når nesten 80 000 elever blir mobbet regelmessig og halvparten en gang i uken eller mer, er det et uhyggelig høyt tall. Alvorlig mobbing er økt med 70 prosent siden 1983. Skolens viktigste mål burde være at ikke en eneste elev skal bli mobbet.
Vi kunne virkelig hatt bruk for en mobbelov.